Advarer fortsatt om Tsjernobyl – 40 år etter
De siste elleve årene har NRK fire ganger vært tilbake i området for å dokumentere hva som skjer.
Klokken 01.23 26. april 1986 skjedde den utenkelige katastrofen. Reaktor nummer fire eksploderte.
Det var den mest alvorlige ulykken ved et atomkraftverk noen gang.
- Les:
Ble spøkelsesby
Det tok litt tid før myndighetene skjønte omfanget av tragedien. Først dagen etter startet evakueringen.
Alle som bodde i to-tre mils omkrets måtte forlate hjemmene. 50.000 forsvant fra byen Prypjat.
Over natta ble et levende samfunn gjort om til en spøkelsesby.
- Les:
Tilbake med NRK
Volodymyr Vybitskiy var en av de som måtte forlate hjemmet.
I fjor – 39 år senere – tok han NRK med tilbake.
- Les:
Bli med til en by og et hjem som ikke finnes lenger.
Her i leiligheten i Pripjat vokste Volodymyr opp og bodde til han var 25 år.
Et område med en trussel som bare vises på den gule geigertelleren.
En trussel russerne overså da de angrep hele Ukraina i 2022.
Heltene døde
Mens innbyggeren forlot sine hjem, kjempet brannfolk heroisk for å begrense ulykken.
Mange av dem med livet som innsats. 25 år gamle Vasyl Ihnatenko var en av dem.
Vasyl Ihnatenkos tragiske historie
I sin bok «Bønn for Tsjernobyl» har nobelprisvinneren i litteratur fra 2015, hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj, skildret skjebnene til mange av dem som mistet hjemmene sine etter katastrofen.
Blant annet forteller hun historien til Ljudmila Ihnatenko, enken etter en av brannmennene som var med på å slukke brannen i Reaktor nummer fire.
Aleksijevitsjs fortelling er hjerteskjærende, om en ung kvinne som ser sin elskede mann gå til grunne.
25 år gamle Vasyl Ihnatenko ble utsatt for kraftige doser radioaktivitet. an ble brakt til sykehuset i Pripyat for den første behandlingen og døde en smertefull død noen uker senere.
Han var en av Sovjetunionens helter, men var også en radioaktiv trussel. Så radioaktiv var kroppen hans at han måtte begraves i en kiste av sink, dekket av tykke sementfliser.
Mens han var døende snek den gravide Ljudmila seg inn på sykehuset for å få noen korte øyeblikk med sin syke mann.
To måneder etter at mannen døde, fødte Ljudmila parets datter. Hun rakk å få navnet Natasja, men døde etter bare fire timer som et resultat av den radioaktive strålingen hun hadde fått mens hun lå i sin mors mage.
30 år senere ligger fortsatt uniformene som Vasyl Ihnatenko og de andre brannmennene brukte da de slukket brannen, i kjelleren på sykehuset i Pripyat.
Så radioaktive er fortsatt uniformene at ingen kan gå ned i kjelleren uten beskyttelsesdrakt. En liten flik av en av uniformene ligger på skranken i sykehusets resepsjon, og gir kraftige utslag på geigermåleren den dag i dag.
Han døde en smertefull død noen uker etter ulykken. Så radioaktiv var kroppen hans at han måtte begraves i en kiste av sink, dekket av tykke sementfliser.
Spredde radioaktivitet
Brannmennenes innsats begrenset katastrofen.
Men radioaktiviteten lot seg ikke begrense.
I løpet av noen dager spredde den seg over store deler av Europa. Også til Norge.
Radioaktiv vernesone
En radioaktiv vernesone ble opprettet rundt restene av det radioaktive kraftverket.
Et område med en radius på 30 kilometer ble forbudt område.
Her skulle ingen bo.
Trosset forbudet
Noen hundre ville ikke gi seg og flyttet hjem til sine hus i fraflyttede landsbyer.
NRK traff noen av dem for ti år siden.
– Jeg bor i huset bestefar bygget i 1941. Jeg har alltid bodd her og vil ikke bo noe annet sted, sa Rosalie året før hun døde.
- Les:
Ville ikke bo i blokk
Ekteparet Maria Kindrativna og Ivan Ivanovitsj Semenjuk valgte også å bli.
Ivan Ivanovytsj NRKVi fikk ordre om å ta med dokumenter og penger og ble evakuert. Myndighetene fortalte at det var en midlertidig evakuering for å unngå panikk og at vi bare skulle være borte i tre dager.
Ivan fortalte til NRK at de fikk tilbud om en leilighet i en blokk utenfor Kyiv.
– Jeg ville vært i jorda for lengst om jeg hadde blitt boende der, sa han om livet i blokken.
Naturen vant frem
Selv om noen få mennesker fortsatte bodde i området, tok naturen over.
Særlig i byen Prypjat. Der vokste store trær opp midt i byen.
Mange steder var det vanskelig å se at det en gang hadde vært et levende samfunn der.
Dyrene tar over
Uten mennesker er vernesonen blitt et paradis for dyrelivet.
- Les:
Blant dyrene som finnes inne i vernesonen er blant andre europeisk bison, ulv, gaupe, hjort, villsvin, elg og flere forskjellige ørneraser.
Ville lage nasjonalpark
I 2014 avslørte viltkameraer at brunbjørnen er tilbake i området for første gang på over 100 år.
- Les:
Den avstengte sonen har nå det rikeste dyrelivet i Europa.
- Les:
Turisme
I mange år kunne folk bli med på guidede turer til Prypjat.
Turismen vokste og enkelte år var det opptil 20.000 besøkende.
- Les:
Trygt for besøkende
En dags besøk inne i den forbudte vernesonen ga mindre radioaktivitet enn en flytur til New York.
Særlig populært var det å leie geigertellere. Noen steder «skrek» geigertelleren høyt og advarte om høy konsentrasjon av radioaktivitet.
Alt forandret seg
24. februar 2022 forandret alt seg.
Russerne invaderte Ukraina og sendte også soldater inn i vernesonen.
Beltene på stridsvognene hadde virvlet opp radioaktivt støv.
Trakk seg ut
Etter at russerne mislyktes med å innta Kyiv, trakk de seg ut av vernesonen.
De etterlot seg landminer og granater som ikke har eksplodert. Ingen vet hvor de er.
Skjøt hull
For å beskytte mot radioaktivitet ble det for ti år siden trillet et enormt stålskall over den ødelagte reaktoren.
- Les:
I fjor vinter skjøt russerne en drone som traff taket på sarkofagen.
- Les:
Angrepet skal ikke ha ført til økt radioaktivitet. Men hullet i skallet gjør at det ikke virker som det skal.
Frykten for hva russerne kan gjøre, er der hele tiden.
Også i Norge
Norge merker fortsatt sporene etter ulykken.
Vind og nedbør førte med seg radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken over Norge, som ble tatt opp av naturen.
Først i 2025 kunne man avslutte tiltak i reindrifts- og sauenæringene i berørte områder.
- Les:
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sier at fortsatt kan det enkelte år måles høye konsentrasjoner av cesium-137 enkelte år i blant annet sopp, vilt og andre dyr.
24.000 år
Tilbake ved det ødelagte kraftverket vet de at verden aldri blir som den var før den aprildagen i 1986.
Det internasjonale atombyrået IAEA sier at det vil ta 24.000 år før man igjen kan bo trygt i den nesten 5000 kvadratkilometer store vernesonen.
To «kriger»
Mykola Solovjov var på jobb i kraftverket aprildagen for 40 år siden.
Han har brukt livet sitt til å sikre området, skriver AFP.
– Når folk her snakker om «før krigen» eller «etter krigen», mener de 26. april 1986. Nå er det den andre krigen i vår generasjon, sier han.
I 40 år har sonen rundt kraftverket vært et av de farligste steder på jord. Nå er frykten at den hensynsløse russiske krigføringen gjør det enda farligere.
Interessert i utenriksstoff? Hør redaksjonens podkast: