Stor gjeld ble for tung: – Marius tok livet sitt, du bebreider deg selv
Folk med alvorlige gjeldsproblemer har langt større risko for å ta livet sitt enn andre, viser svensk studie. – Minst like stort problem i Norge, sier finanstopp.
Det er tre år siden det, som for mamma Anita var helt utenkelig, skjedde.
– Han har alltid vært fornuftig med penger og alle de tinga der. Så jeg veit ikke hva som skjedde. Og når du da i tillegg blir deprimert av sånne ting, da gir du kanskje faen, sier hun.
Marius (34) tok livet sitt uten at de rundt skjønte hvor vanskelig han hadde det, sier mammaen, som satt igjen med stor sorg og masse spørsmål.
– Du bebreider deg selv. Hvorfor har ikke jeg sett det? Hvorfor har ikke jeg oppfatta det?
Også Finansfokus har fortalt historien om Marius.
Ikke nok oppmerksomhet på gjeld og selvmord
En studie fra Sverige viser at folk med alvorlige gjeldsproblemer, har to og en halv gang så stor sannsynlighet for å ta livet sitt enn andre.
– Vi opplever at situasjonen i Norge er minst like ille som i Sverige. Vi kan sammenligne oss med Sverige på mange områder, og det er et ganske likt samfunn, sier privatøkonom og direktør Endre Jo Reite for personmarked i BN Bank.
– Vi føler at vi er på et veldig kritisk punkt akkurat nå, fortsetter han.
Reite sier vanlige folks økonomi er strammere enn på mange år.
– Det er veldig mange som har holdt det gående gjennom en periode med høye boliglånsrenter. Og håpet på og trodd på og lest i avisen at snart snur det, nå skal rentene ned, nå blir det bedre.
Så langt for 2025 er det registrert 656 selvmord, et noe lavere tall enn på tilsvarende tidspunkt for selvmord i 2024.
Dette tilsvarer en dødelighetsrate på 11,7 per 100 000, viser tall fra FHI.
Nå vil finansbransje, psykologer og politikere ha mer oppmerksomhet på hvordan de kan samarbeide for å hjelpe folk med gjeldsproblemer.
– Ansatte i finansbransjen trenger råd om hvordan de skal være oppmerksomme på folks psykiske helse når de snakker med dem om økonomiske problemer, sier psykologspesialist Ingvild Tisløv.
Hun tar doktorgrad på hvordan økonomi påvirker helsen, og leder et pilotprosjekt i Sparebank 1 SMN. De jobber med folk over hele landet. Hun lærer også opp psykologspesialister om samme tema.
– Bankfolk tenker på profesjonalitet som å være veldig konkret og ryddig. Men vi sier at profesjonalitet i møte med et menneske i krise, det er å være empatisk.
Tisløv mener det handler om å være et medmenneske.
– Og så er det selvfølgelig at man skal gjøre det innenfor rammene som banken har. Men her er det masse å hente, sier psykologspesialisten.
Psykisk tøft med tvangssalg
Et tegn på at økonomien blir stadig strammere for folk, er økningen i boliger som må selges på tvangssalg, slik E24 har fortalt.
I 2025 ble totalt 818 boliger solgt på tvangssalg, viser tall fra SSB. De fleste av tvangssalgene skjedde i Oslo.
Eiendomsmegler Ruth Hellin i Dialog Eiendomsmegling i Drammen forteller at dette oppleves dramatisk for mange familier.
– Vi har hatt tilfeller hos oss hvor det har blitt forsøkt å begå selvmord, mens vi har vært på trappa, i huset. Vi har hatt tilfeller hvor det har gått liv tapt utenfor huset, mens vi har vært i ferd med å bytte lås. Andre ganger så er det trusler, sier hun.
Hun sier både hun og kollegene har opplevd selvmord i slike situasjoner.
Også bankansatte møter mennesker med høy gjeld og i dyp krise, ifølge Reite i BN Bank.
– Jeg tror alle som har jobbet i bank i noen år kjenner til, eller har hørt om, eller har møtt situasjoner hvor kunder har valgt å ta sitt eget liv.
Han sier de ikke vet om problemene startet utenfor økonomien, men at den var en stor del av dem.
Økonomiske problemer kan øke selvmordsrisikoen
Verdens Helseorganisasjon har slått fast at selvmord kan knyttes blant annet til livssituasjoner, som økonomiske problemer, samlivsbrudd og dårlig helse.
En norsk studie av selvmord mellom 2009 og 2018 viste at 23,64 prosent av de som gjennomførte selvmord hadde betalingsproblemer.
Kilde: NSSF
Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 viser at økonomiske vansker gir økte belastninger. For perioden 2020 til 2025 økte andelen som sliter med å få pengene til å strekke til 16 til 22 prosent.
Personer med økonomiske vansker, melder oftere om psykisk belastning, mer søvnproblemer, lavere livstilfredshet, mindre sosial støtte og mer ensomhet enn andre.
Kilde: FHI
Folk som får dagpenger eller arbeidsavklaringspenger har mer enn dobbelt så høy risiko for å dø i selvmord, som folk i arbeid. Etter to år på AAP er faren for selvmord 8 ganger høyere for menn og 12 ganger høyere for kvinner, viser norsk forskning hos FHI.
Opptrappingsplanen for psykisk helse tar også opp økonomi. Familier med dårlig råd har høyere forekomst av psykiske plager enn i familier mer høye sosioøkonomiske ressurser. Økonomisk stress kan føre til flere psykiske utfordringer hos både foreldre og barn.
Studenter med økonomiske problemer har mer psykiske vansker og strøk oftere til eksamen, enn studenter uten økonomiske vanskeligheter. Flere studenter med dårlig råd meldte også om erfaringer med selvskading og selvmordsforsøk.
Forskere har pekt på at det vil kunne hjelpe å bedre studentenes økonomiske situasjon, står det i regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033).
– Fokus kan forebygge selvmord
Nå skal Folkehelseinstituttet sammen med psykologer og finansbransjen sammen se på hvordan psykiske problemer og selvmord henger sammen med gjeldskriser.
Professor i helsepsykologi Arne Holte, tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet er med i prosjektet.
– Det er kjempeviktig, fordi dette er et tabubelagt område. Det er skamfullt. Og i et land hvor de fleste har god råd, og de sosiale forskjellene faktisk blir større og større, så blir jo effekten av å ikke henge med bare enda større, sier han.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier økonomiske problemer er én av flere risikofaktorer for å dø i selvmord.
– Jeg ser at de som opplever økonomisk ustabilitet, det å havne i gjeldsslaveri i større grad også sammenfaller med selvmordsstatistikken. Derfor er det så viktig at dette ikke bare er noe vi ser på i helsesporet. Derfor har jeg også tatt initiativ til et tverrfaglig samarbeid, sier han.
Han sier de tidligere ikke har vært nok bevisste på hvordan økonomi, gjeld og psykisk helse henger sammen.
For Anita er det viktig å fortelle historien om Marius, og ha fokus på hvordan alvorlige pengeproblemer kan oppleves for den enkelte.
– Det er ekstremt viktig. Og i disse dager som alt er så fucka opp med renter og regninger og alt sånt. Folk sliter, så dette er viktig.
Trenger du noen å snakke med:
Hjelpetelefonen (Mental Helse): Ring 116 123 (gratis, døgnåpent, anonymt).
Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40 eller chat på soschat.no.
Sidetmedord.no: Nettsted hvor du kan skrive anonymt.
Arbeidslivstelefonen: Ring 22 56 67 00 for utfordringer knyttet til jobb.