For trangt i himmelen
Bo vokste opp som minstemann i søskenflokken på tre.
Det var en god barndom.
Han trivdes best i lek med gutta, og kom stadig hjem med skrubbsår på knærne og hull i buksa.
Bo tenkte ikke noe særlig over at han hadde jentekropp.
– Jeg regnet med at det vokste ut en tissemann etter hvert.
Senere puttet Bo tennissokker i buksa.
Og ble forelsket i jenter.
Så kom frykten for å bli straffet av Gud.
Bo er ikke alene
Frykten for å havne i helvete er utbredt blant skeive som har vært aktive i kristne frimenigheter.
Det kommer fram i en fersk forskningsartikkel fra Universitetet i Agder som ble publisert i tidsskriftet Sexuality & Culture i mars 2026.
– Man læres opp til å ikke leve i synd, for da havner man i helvete, sier Maria Bye, som er hovedforfatter av studien.
Denne tanken var helt fremmed for Bo da han var barn.
Da kroppen utviklet seg i en annen retning enn den han følte seg som, ble det vanskelig.
En stund lekte han gutt bak lukkede dører. Latet som han het Bosse og var bilmekaniker og gift med artisten Kylie Minogue.
– Jeg identifiserte meg med min storebror.
La bort egne følelser
Senere kom skammen.
Han oppsøkte en frimenighet på Sørlandet i håp om indre ro, anerkjennelse og aksept.
– Der lærte jeg at det var syndig å være skeiv, eller homofil eller lesbisk, som var ordene de brukte.
Bo fikk høre om helvete og at Jesus skulle komme igjen – og dømme.
– Det største frykten var at Jesus skulle hente de jeg var glad i, og at jeg måtte være igjen alene i mørket og brenne og pines til evig tid.
Derfor strevde han for å leve slik Bibelen ble tolket.
Bo giftet seg med en mann. Sammen fikk de to barn.
– Jeg la bort mine egne følelser og gjorde alt jeg kunne for å passe inn i det normale livet.
Det varte til Bo møtte kvinnen han i dag er gift med.
Første levde de sammen som to kvinner.
I løpet av de siste årene har han gjennomgått kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet.
Nå har han og Unn Irene vært sammen i 15 år og gift i 11 av dem.
** Alma vokste opp med en sterk frykt for Harmageddon i Jehovas vitner. Nå vurderer hun å melde seg ut. Les hele saken:
Møtt med raushet i kirka
Menigheten har han forlatt for lengst.
– Angsten har vært så sterk. Jeg trodde Gud så alt, også hva jeg tenkte, og sånn sett var jeg uansett fortapt.
Men rausheten han er møtt med i Mandal kirke gjør at han holder døra på gløtt.
Sogneprest Eva Marie Jansvik forsøker å berolige.
– Det er ikke synd å være skeiv. Kjærlighet er kjærlighet uansett hvilken form den kommer i.
Hun tror på en raus Gud som ikke dømmer.
– Gud tar imot de som ønsker det, uavhengig av hva slags forhold de har levd i.
– Må formidle sannheten
Mens Den norske kirke har tatt standpunkt og bedt skeive om unnskyldning for å ha diskriminert og fordømt, har andre en annen tilnærming.
Øyvind Hasting er leder av organisasjonen Til Helhet som er et tverrfaglig forum for seksualitet og kristen tro.
– Kropp og kjønn er en realitet, ikke en identitet. Det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne har den kristne kirke alltid stått for, sier Hasting,
Han er psykiater, men uttaler seg som leder av Til Helhet.
De har en rekke medlemmer som støtter Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold».
Erklæringen har skapt stor debatt.
– Har kristne skeive grunn til å frykte helvete?
– Alle som bryter med troen de er opplært i, vil trolig tenke på fortapelse. Derfor er det ikke sikkert at angsten for helvete er større blant skeive.
Men å snakke om helvete, spesielt med barn, er ikke veien å gå, mener han.
– Det håper jeg ikke skjer lenger, selv om det kan ha skjedd tidligere.
Målet med forkynnelse er heller ikke å påføre angst, sier han.
– Men kirken har ansvar for å fortelle sannheten uansett om den er ubehagelig, men det må gjøres med kjærlighet.
Samtidig tror han at det kan få konsekvenser å handle bevisst mot Guds vilje.
** Bjørn opplevde at han ble definert som feilvare som skeiv kristen. Han mener erklæringen som flere kristne har signert gjør noen til B-mennesker. Les hele saken:
Helvetesfrykten lever videre
For mange er det ikke et alternativ å gjøre som Hasting anbefaler, sier forsker Maria Bye.
– De kommer til et punkt der de enten må forlate menigheten og leve ut den de er, eller ta livet sitt.
Mange lever videre med helvetesfrykten selv om de forlater menigheten, også selv om de kan ha mistet sin tro, sier hun.
For frykten har dannet varige sår på sjelen.
– En av dem jeg snakket med var ikke lenger troende. Likevel følte hun seg så syndig at hun fikk panikkanfall da hun hadde sex med kjæresten av samme kjønn.
Naturlig å bli redd
Solveig Gjesdal er generalsekretær i Skeivt kristent nettverk.
Hun bekrefter at mange skeive kristne opplever frykt for å bli straffet.
– Når man lærer at en ens identitet, kjærlighet eller legning er syndig og feil, er det naturlig å bli redd.
Gjesdal sier at de blir redde for å være ærlig med egne følelser og impulser fordi de frykter sosial avvisning, straff, evig fortapelse eller helvete.
Men det er likevel håp.
– Heldigvis kan man leve et godt liv på tross av vond bagasje. Det ligger mye livskvalitet og styrke i å anerkjenne seg selv, og å bli anerkjent av andre som den man er.
Velkommen, men ikke akseptert
Patrick Carlos Olsen er homofil og vokste opp i et kristent miljø.
Han har vonde opplevelser i bagasjen og lever i dag et godt liv.
Men veien dit har kostet.
– Jeg var aktiv i en frimenighet i Kristiansand, men holdt legningen min skjult helt til jeg flyttet til Oslo i slutten av 20-årsalderen.
Her engasjerte han seg i en frimenighet og fikk raskt ansvarsfulle verv.
Han ble tatt imot med åpne armer da han fortalte pastoren at han var skeiv.
I alle fall til å begynne med.
– De sa jeg kunne fortsette å jobbe frivillig for dem.
Men det ble raskt bestemt at legningen ikke var forenelig med lederverv i menigheten.
– Jeg var velkommen, men ikke fullt ut akseptert.
Patrick valgte å forlate kirken.
Det var tøft. Det var jo der han hadde vennene sine.
Nå vier han i stedet livet til surfing i et nytt og mer inkluderende miljø.
– Det har vært avgjørende for meg å finne et miljø hvor jeg kunne leve som den jeg er.
Troen på Gud har han også beholdt.
– Men jeg har mistet troen på kirka. Det var ikke plass til meg der.
Takknemlig for takhøyden
Tilbake i Mandal kirke sitter Bo.
Mannen som fødte to barn da han levde som kvinne.
Han er glad for debatten om skeives plass i menigheter fordi den har ført til mer forståelse, i alle fall hos en del.
Men ut fra et kristens ståsted synes han den er merkelig.
– Jeg forstår det ikke helt, for i Guds øyne er vel ingen mennesker feil? Det å være syndig og feil er heller ikke retorikken Jesus ville brukt.
I dag er Bo trygg i seg selv. Han tror ikke lenger at han er syndig eller vil ende i evig fortapelse.
Han har også slutte å be til Gud om å bli «normal».
Så får heller framtiden vise om troen på Gud kommer tilbake.
– Det viktigste for meg er at jeg er trygg og ikke redd. Det er det som virkelig betyr noe.