Jihadist-grupper har angrepet flere byer i Mali
Opprørsgrupper angrep flere byer i Mali lørdag. Landets forsvarsminister skal ha blitt drept, og russiske leiesoldater skal ha flyktet fra en okkupert by.
– På morgenen den 25. april utførte væpnede terroristgrupper komplekse og koordinerte angrep mot flere byer i landet., sa general og talsperson for myndighetene i Mali, Issa Ousmane Coulibaly, på nasjonalt TV søndag.
Den maliske regjeringen, som får militær støtte av Russland, har vært i konflikt med jihadistgrupper rundt om i landet lenge.
Tidligere har jihadistgruppen Jama’at Nasr Al-Islam (JNIM) og separatistgruppen Front Liberation d’Azawad (FLA) angrepet hver for seg. I helgen angrep de sammen.
- Ole Jørgen Kaland / NRK
Analyse av situasjonen
Av NRKs korrespondent i Afrika Vegard Tjørhom
- Ole Jørgen Kaland / NRK
Kva fortel angrepet om situasjonen i Mali?
Eit koordinert angrep på fleire stader i landet krev mykje planlegging. Når jihadistgruppa JNIM og separatistane i FLA klarer å halde eit omfattande samarbeid hemmeleg er det for regimet i Mali teikn på både kraftfull motstand og dårleg etterretning. Uansett utfall er angrepet eit teikn på styrke frå opprørsgruppene.
- Ole Jørgen Kaland / NRK
Kva vil jihadistane oppnå med angrepet?
Tidlegare har jihadistgruppene kunne forhandle og inngå avtaler med regima i Mali. Juntaleiar Assimi Goita har køyrd ei hardare linje mot jihadistane. Jihadistgruppene ønsker meir makt og tilgang på verdiane i Mali. Dei håper på eit skifte, der eit nytt regime er vennlegare innstilt til jihadistane. Separatistane i FLA ønsker meir sjølvstyre, og helst ein eigen stat, i Nord-Mali.
- Ole Jørgen Kaland / NRK
Kva kan bli konsekvensane om jihadistgruppa JNIM tek makta i Bamako?
Det er uklart om jihadistane i JNIM ønsker regjeringsmakt i Mali, eller om dei «berre» ønsker å påvirke kven som skal styre i Bamako. Regima i nabolanda Burkina Faso og Niger er nære allierte med regimet i Mali. Dei har også JNIM som ein av sine hovudmotstandarar. Skulle regimet i Mali falle kan det føre til ein regional konflikt der nabolanda intervenerer for å støtte sine allierte i Bamako.
- Ole Jørgen Kaland / NRK
Vil hendinga føre til endringar i Russlands aktivitet i Mali?
Russlands engasjement i Mali har gitt dei tilgang på landets gullgruver. Dagens junta tviheld på makta ved hjelp av gullet, og dei betalar det russiske Afrika-korpset med pengane dei tener på gull. Russlands engasjement i Mali handlar mest om pengar og mindre om politikk. Difor er det grunn til å tru at den russiske aktiviteten vil fortsette om det finnest vilje til å betale.
Komplekst angrep
– Dette er nok det mest komplekse angrepet vi har sett til nå, sier seniorforsker ved NUPI, Morten Bøås, til NRK.
JNIM er den største organisasjonen, forteller Bøås. De er en bevegelse til støtte for islam, og har som mål å innføre sharia, islamsk lov. De opererer i Sahel-statene: Mali, Burkina Faso og Niger.
Angrepet var voldsomt og langvarig. I angrepet mot Kati, hovedkvarteret til militærjuntaen, ble forsvarsminister Sadio Camara drept, skriver den franske avisen RFI. To av barna hans og en av konene døde også i angrepet.
– Angrepet mot ministeren underbygger hvor koordinert angrepet var, og kapasiteten til jihadistgruppene, sier Bøås.
Russiske soldater forlater militærleir
Russland har samarbeidet tett med militærjuntaen i Mali de siste årene, og har hatt leiesoldater fra Wagner-gruppen stasjonert i landet siden 2021. Frankrike, som var en nær alliert med tidligere regimer i Mali, trakk seg ut i 2022.
Også FN-styrken Minusma, med flere norske bidrag, var i Mali fram til dagens regime avsluttet samarbeidet.
Russiske soldater har drevet trening, men også kjempet sammen med soldater fra den maliske hæren.
I 2024 tok den russiske staten kontroll over leiesoldatene og døpte styrkene om til «Afrikakorpset».
Etter gårsdagens angrep ble en militærleir utenfor den nordlige byen Kidal omringet, mens russiske og maliske soldater var på innsiden. De russiske styrkene skal ha bedt separatistgruppen FLA om lov til å få forlate byen Kidal, skriver RFI på sine nettsider.
Separatistgruppen har nå tatt kontroll over Kidal, og «Afrikakorpset» bekrefter at de har forlatt byen.
Ifølge gruppen er avgjørelsen om tilbaketrekking tatt i samråd med sentrale myndigheter.
– Det svekker argumentet om at russerne er en mer effektiv alliert enn Frankrike og FN. Dette er et stort slag for Russland, sier Bøås.
Hvor er presidenten?
Det har lenge vært uklart hvor det ble av Malis president, Assimi Goïta, under gårsdagens angrep.
– Man vet foreløpig lite om hvor presidenten er, sier Bøås.
Bøås mener at slike rykter kan sverte hans posisjon.
– Presidenten har fremstilt seg selv som en stor, ung og tøff kriger som skal redde landet fra jihadistene.
– Noen mener at han prøver å styre en koordinert respons fra hovedstaden. Andre sier at han har gått i dekning i Kati, og passes på av tyrkiske sikkerhetsfolk. Det siste ryktet tilsier at han er sørvest i landet på grensen til Guinea, beskyttet av militæret, forteller Bøås.
Informasjon om at presidenten er brakt i sikkerhet underbygges av informasjon som den franske radiokanalen RFI har fått.
Skyting også søndag
En kilde NRK har vært i kontakt med i byen Sevare fortalte om skyting gjennom hele lørdagen. Også søndag er det rapportert om skyting i både Sevare og Gao.
Alle holder seg innendørs, forteller kilden i Sevare.
Bøås tror ikke at jihadistgruppene vil velte det sittende regimet med disse angrepene.
– Til tross for omfattende angrep, er det lite som tyder på at de har bygd opp den administrative kapasiteten som skal til for å styre.
Selv har jihadistgruppen JNIM og separatistgruppen FLA sendt ut en felles uttalelse om at de har et felles mål, som handler om mer selvstyre i de nordlige delene av Mali hvor begge grupper har tilhold.