Ulvegåten

Ann-Kristin Mo – Journalist, Marit Henriette Gustavsen – Illustratør, Reidar Gregersen – Dronefotograf

To ulver krysset hverandres spor i Eidskog høsten 2024.

Tispa hadde vandret ut av grensereviret Fjornshöjden, som ligger i grensetraktene mellom Akershus og Värmland, mens hannen kom fra det helsvenske reviret Glaskogen lenger øst.

Begge hadde vært på vandring siden sensommer eller tidlig høst – på leting etter det samme: en partner og et territorium.

Ved Busjøen på Tobøl i Eidskog fant de trolig begge deler.

Lite snø – få spor

Forskerne kalte dem Busjøen-paret.

De tisset høyt på trestammene og bæsjet på skogsbilveiene. De sparket høyt med bakbeina i mosen og markerte revir.

Det skulle ikke være tvil om at dette området var opptatt.

Begge ulvene var registrert i basene til de norske og svenske forskerne fra før.

De tilhørte den skandinaviske ulvebestanden ifølge Rovdata hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Området i Eidskog fikk navnet Busjøen-reviret, revir nummer 9.

Ulveforskerne fulgte nøye med.

Men i det samme området pågikk også en annen overvåkning:

Økokrim avlyttet mennesker.

Lite snø denne vinteren gjorde det vanskelig å følge med på de to ulvene.

Statens naturoppsyn (SNO) ville observere dem mer for å være helt sikre på at de var et par.

Naturens gang skapte forventninger:

Ville de to ulvene pare seg i løpetiden i februar, og ville ulvetispa få sitt første kull med valper i et hi i Eidskog i mai?

Paret kunne komme til å være viktig for å nå bestandsmålet satt av Stortinget.

I begynnelsen av januar kom omsider snøen.

Det ble enklere å følge aktiviteten til de to ulvene.

I nysnøen kunne forskerne se sporene av dem. De holdt sammen noen dager ut i januar.

Mens snøen fortsatt lå urørt i store deler av skogen, aksjonerte Økokrim.

I det skjulte hadde de overvåket kommunikasjonen mellom noen jegere.

10. januar 2025 slo Økokrim til på flere adresser i Eidskog.

To døde ulver – ti menn pågrepet

Hus ble ransaket.

Politiet bar ut våpen, PC-er, gps-utstyr og telefoner.

De fant en død ulv og blodspor fra en annen ute i skogen.

Fem menn ble pågrepet og varetektsfengslet.

En sjette mann ble pågrepet noen dager senere i enda en aksjon.

Økokrim holdt kortene tett til brystet mens etterforskningen foregikk.

Først i mai ble det kjent at til sammen ti menn, i alderen 28 til 69 år, var siktet for ulovlig ulvejakt.

Økokrim mener en hannulv ble skutt vest for Snesbøl 6. januar i fjor og ei tispe dagen etter ved Tobølhøgda – begge i området rundt Busjøen i Eidskog.

Kunne dette være Busjøen-paret?

Tiltalt etter mafiaparagrafen

I januar i år kom tiltalen mot jegerne.

Økokrim mener de ti mennene samarbeidet om ulovlig jakt.

De mener aktiviteten var planlagt og organisert, og Økokrim har derfor tatt i bruk den såkalte mafiaparagrafen for organisert kriminalitet som kan gi strengere straffer.

Ifølge tiltalen brukte jegerne viltkameraer og systematisk sporing for å følge ulvenes bevegelser i terrenget.

Økokrim mener de tiltalte delte informasjon med hverandre underveis, helt frem til dyrene ble skutt. Tre av mennene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe.

– Dette er den hittil største saken i sitt slag om ulovlig jakt på fredet rovvilt, sier politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim.

Hun sier at saken er historisk når det gjelder antall tiltalte og bruken av paragrafen om organisert kriminalitet.

Totalt er over 100 våpen beslaglagt hos de ti mennene.

Våpnene ble funnet i biler, garasjer og hus, og noen av dem var ifølge Økokrim ladd da de ble funnet.

Blir jegerne dømt, risikerer de flere år i fengsel, tap av jaktrett og inndragelse av våpen.

Aldri før er noen dømt etter mafiaparagrafen i slike saker i Norge.

Økokrim har prøvd å bruke mafiaparagrafen i en lignende sak én gang før:

I 2014 ble flere menn tiltalt for forsøk på ulovlig felling av ulv i Elverum.

Først ble de dømt etter mafiaparagrafen i tingretten.

Men lagmannsretten var uenig. De mente jegerne ikke var en organisert kriminell gruppe. Derfor fjernet de dette punktet. Økokrim valgte ikke å anke på det.

Saken gikk likevel til Høyesterett. Der fikk mennene strengere straff.

Høyesterett sa at ulovlig jakt på truede dyr er alvorlig miljøkriminalitet. Slike saker skal straffes etter straffeloven, ikke bare naturmangfoldloven.

Selv om de ikke ble dømt for «mafiavirksomhet», la retten vekt på at jakten var planlagt og organisert.

Var det ulv som ble skutt?

Ingen av mennene, som nå er tiltalt, har innrømmet å ha skutt ulv eller jaktet på noe ulovlig.

De tror heller ikke at dyrene var ulver. De mener at de kan ha vært hybrider – en blanding mellom ulv og hund.

De baserer dette på prøver de selv har sendt inn av avføring fra et dyr i samme området som Økokrim hevder de to ulvene ble skutt. Prøvene ble sendt inn etter at Økokrim aksjonerte.

Rapporten fra laboratoriet ForGen i Tyskland, skal vise at dyret som er testet har hundegener, ifølge TV 2 som først omtalte rapporten.

NRK har ikke sett rapporten, men Petar Sekulic, som forsvarer en av de tiltalte, bekrefter at rapporten finnes og at den vil legges fram i retten.

– Min klient erkjenner ikke det han er tiltalt for, men det er uansett viktig at det blir bragt på det rene hva slags dyr som er skutt, sier Sekulic.

Økokrim: – Det er ulver

Økokrim er sikre på at det er ulv som er skutt.

– Etterforskningen har etter vår vurdering avklart spørsmålet om artstilhørighet utover enhver rimelig tvil, sier Strømsnes Olsen i Økokrim.

Hun sier det er gjort selvstendige og uavhengige tester som viser at de aktuelle dyrene er ulver, og en del av den skandinaviske ulvebestanden.

– Det er disse dyrene det norske Stortinget har fredet, sier hun.

Det er NINA som har gjort DNA-testene for Økokrim.

Oppdraget var å analysere DNA-et fra de felte ulvene og finne ut hvilke individer det var.

– Begge ulvene kunne knyttes til slektstreet til den skandinaviske ulvebestanden, sier Øystein Flagstad, genetiker og seniorforsker i NINA.

De har brukt den testen som de vanligvis bruker når de overvåker ulvebestanden.

Men:

I skuffen har NINA andre tester som er bedre for å finne hybrider flere generasjoner tilbake.

NINA: – Skandinaviske ulver er «rene»

Flagstad mener det er unødvendig.

– Vi kan knytte de to ulvene til slektstreet, og flere ulike forskningsgrupper har vist at det ikke er hundeinnblanding i den skandinaviske ulvebestanden, sier Flagstad.

Diskusjonene om at ulvene i norske skoger er hybrider, har pågått i årevis.

Stortinget ønsket i 2016 å få slutt på denne debatten en gang for alle.

De vedtok derfor at det skulle gjøres en uavhengig utredning av ulvestammens genetiske opprinnelse.

Oppdraget ble gitt til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og eksperter ved Københavns Universitet i samarbeid med 34 institusjoner.

NINA har forsket på og overvåket den skandinaviske ulvebestanden siden slutten av 1990-tallet. De fikk ikke være med på denne utredningen.

Hensikten var å engasjere uavhengige fagmiljøer som ikke tidligere hadde hatt oppdrag for den norske forvaltningen, for å sikre et uomtvistelig kunnskapsgrunnlag.

Rapporten kom i 2021.

Den slo fast at den skandinaviske ulvebestanden er uten innblanding av hund.

Forskerne brukte en test som viser hele DNAet, og ikke bare en liten del slik som i Eidskog-saken.

NINA kan også gjøre denne testen.

Men fordi den skandinaviske ulvestammen er ren, og de to ulvene hører til denne, mener forskerne at det ikke er nødvendig.

Forsvarerne var ikke fornøyde med dette.

Økokrim sendte derfor prøver til det tyske laboratoriet ForGen i Hamburg, slik de tiltalte ønsket. Det samme laboratoriet som de tiltalte selv hadde brukt.

Ifølge Økokrim trakk laboratoriet seg fra avtalen.

– Det har de som en privat aktør alle muligheter til, sier Strømsnes Olsen.

Økokrim sier de har fått utydelige svar på hvorfor laboratoriet trakk seg.

– En av forklaringene var at de ikke forstod hvorfor det skulle gjøres nye analyser når dette allerede var gjort hos NINA, og at de mente oppdraget derfor var en skjult ringtest, sier Strømsnes Olsen.

I en e-post til NRK opplyser laboratoriet at arbeidet ble krevende på grunn av høye kostnader, komplisert logistikk og utilstrekkelig informasjon om prøvene.

Økokrim mener derimot at det fra starten av var forutsatt at Økokrim selv skulle dekke alle kostnadene.

Økokrim stoler uansett på resultatene fra NINA som sier at de to dyrene er ulver.

Jussprofessor: – Må sikre den beste kompetansen

Jon Petter Rui er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Han har blant annet ledet Baneheia-utvalget, der nettopp DNA-bevisene sto sentralt.

Rui understreker at DNA-bevis er avgjørende i saker som denne.

Han uttaler seg på generelt grunnlag, da han ikke kan kommentere den spesifikke ulvesaken.

– Det er et svært høyt beviskrav. Skyld må bevises for retten utover enhver rimelig tvil. Dersom det oppstår tvil, skal de tiltalte frifinnes, sier Rui.

Professoren mener det er essensielt at en sak er grundig opplyst før retten tar en avgjørelse.

I noen tilfeller kan retten selv be om nye vurderinger for å sikre at bevisene er tilstrekkelig belyst.

– Erfaring viser at Norge er et lite land med små fagmiljøer. Derfor kan det være nødvendig å hente inn ekspertise fra utlandet for å sikre tilgang til den fremste kompetansen, sier Rui.

Han viser til Baneheia-saken, der det ble hentet inn DNA-eksperter fra Spania.

– Det viktigste er å finne den beste faglige vurderingen som finnes, selv om det kan koste penger og ta tid.

Mens rettssaken i Norge nærmer seg, pågår debatten om hybrider og testmetoder over hele Europa.

«OL-ulven» og jakten på oldefar

Midt i skiløypa under OL i Italia i februar dukket det plutselig opp en «ulv».

Den løp side om side med utøverne rett før målgang på kvinnenes kvalifisering til lagsprinten.

En av dem som fikk et uventet møte i løypa, var den greske langrennsløperen Konstantina Charalampidou.

– Jeg trodde det var en ulv, sa Charalampidou etter målgang.

Men det var ingen ulv. Det var hunden «Nazgul». Den er av rasen tsjekkoslovakisk ulvehund med ulvegener som er forbudt i Norge, men lovlig i Italia.

I nabolandet Slovenia, i hjertet av hovedstaden Ljubljana, leder norske Astrid Vik Strønen en europeisk arbeidsgruppe gjennom EU-prosjektet Wolfness.

Det er et treårig prosjekt som skal avsluttes i november i år.

De forsker på det store spørsmålet:

Hvordan kan man med sikkerhet skille mellom ulv og hund når de er så like?

– Hybridisering er en av de største truslene mot ulven som art, sier Strønen.

Hun forteller at ulver og hunder er genetisk sett svært like.

De har felles opphav, men har utviklet seg i hver sin retning gjennom tusenvis av år som henholdsvis ville og tamme dyr.

– Det kan gjøre det vanskelig å identifisere hybrider eller å skille mellom de to artene uten presise metoder, sier Strønen.

Hun sier at enkelte hunderaser som ulvehunder som den i skiløypa fra OL, og sannsynligvis også flere typer polarhunder, har nyere slektskap med ulv.

– Det kan komplisere identifiseringen, sier hun.

Hun peker på Italia som et eksempel på et land der dette er et stort problem fordi ulv og hunder lever tett.

Men hva er egentlig en hybrid?

– I dag finnes ingen felles fasit, og dette er en av de viktigste tingene arbeidsgruppen skal finne ut av, sier Strønen.

Gruppen hun leder har nå foreslått en konkret grense: 12,5 prosent hundegener.

Det betyr at dersom én av åtte oldeforeldre er en hund, så regnes dyret som en hybrid.

For å fastslå dette med sikkerhet er enkelte av dagens overvåkningsverktøy ikke gode nok, mener hun.

– De finner kanskje hybrider i første ledd, men jo lenger bakover i slektstreet hunden befinner seg, jo mer usikkert blir det.

Den europeiske forskergruppen jobber nå for å standardisere verktøyene.

Strønen understreker at troverdigheten til slike analyser avhenger av full åpenhet.

Hun beskriver private laboratorier uten tilstrekkelige referanser som «black boxes» – lukkede bokser der man får et svar, men aldri får se selve datagrunnlaget.

– Uten tilgang til lokale referanse-ulver er det stor fare for at naturlige variasjoner i ulvens DNA feiltolkes som spor av hund. Dette svekker sikkerheten i konklusjonene som trekkes.

Strønen sier at deres jobb er å levere en standardisert- og transparent metode, slik at beslutningene som tas er bygget på et etterrettelig vitenskapelig grunnlag

Når arbeidet i Slovenia er ferdig i november, er målet at vitenskapen skal være åpen og lik på tvers av landegrensene.

Da blir det opp til de enkelte landene og deres myndigheter å avgjøre hvordan de vil bruke de vitenskapelige resultatene juridisk og i sin forvaltning.

Noen er allerede i gang med dette.

Finland med ny metode

Ved laboratoriet til Naturressursinstituttet i Finland (Luke) jobber seniorforsker Helena Johansson.

Hun har i flere år vært sentral i analysen av DNA-prøver fra den finske ulvebestanden.

Metoden hun bruker, ble utviklet av et europeisk ekspertteam i 2021, ledet av Universitetet i Oulu.

Verktøyet fungerer som en «digital finkam» som avslører hundegener i en ulv.

– Dette verktøyet er svært effektivt for å oppdage hybrider fordi det analyserer spesifikke genetiske punkter der ulver skiller seg fra hunder, sier Johansson.

Hun forklarer at det er nettopp derfor metoden har blitt integrert i deres standardprosedyrer siden 2022.

I motsetning til Norge har Finland hatt flere bekreftede tilfeller av hybrider. Forskerne har derfor testet både gamle og nye prøver med den nye teknologien og var spente på resultatet.

Testene ga viktige svar:

– De ulvene som tidligere var ansett som «rene», var faktisk det. Men i tilfeller der det før var tvil, ga den nye metoden klare svar, sier Johansson.

Teknologien kan identifisere en hund i slektstreet selv om det var en «oldefar» som var en hund.

Johansson mener metoden øker tilliten til forskning fordi den er åpen og deles med forskere i andre land.

Metoden brukes allerede i Tyskland og Nederland.

– Metoden er kvalitetssikret av uavhengige eksperter. Det er avgjørende at forskningsresultater kan verifiseres av andre for å sikre at de er korrekte, understreker Johansson.

Hun mener det er en stor fordel at de nordiske landene bruker det samme verktøyet.

– Det gir sammenlignbare data og gjør at man kan dele informasjon over grensene med full tillit.

Nå er metoden delt med både Norge og Sverige.

Nye tester før rettssaken

Norske forskere har fulgt med på utviklingen i nabolandene.

NINA har bestemt seg for å bruke testen som blant annet finnene bruker, som er en av metodene de har i skuffen.

– Vi har utstyret og det som trengs for å få det til, sier Flagstad i NINA.

Etter planen skulle metoden uansett tas i bruk i Norge i løpet av de neste månedene, men det ville vært for sent for rettssaken og de tiltalte i Eidskog.

– Siden det nylig har vært flere tilfeller av hybridisering i Finland, innfører vi dette verktøyet
som en ekstra forsikring for å teste nye immigranter for eventuell hundeinnblanding. Det er
da naturlig å ta med disse ulvene i Eidskog, siden det er reises spørsmål rundt eventuell
hundeblanding i disse, sier Flagstad.

Men svaret på testen vil ikke være klart til rettssaken starter. Det vil trolig komme rett før rettssaken er ferdig.

Økokrim har også bedt om ny test.

Københavns Universitetet skal ta en test som viser hele genet til ulvene fra Eidskog.

– Vi har etterkommet forsvarers begjæring om dette etterforskningsskrittet, selv om vi ikke anser det som nødvendig, sier Strømsnes Olsen.

Resultatene forventes å foreligge før rettssaken avsluttes.

– Det har tatt tid, men det er avgjørende at de involverte har tillit til de testene som er tatt er uhildet, sier Sekulic.

Hva skjedde med Busjøen-paret?

I Eidskog er det ingen som har sett noe mer til de to ulvene som lusket rundt i nysnøen i januar i fjor.

I en rapport fra Universitetet i Innlandet om ulvesesongen 2025/2026 står det:

«I tillegg til de fem lisensfelte, ble to ulver avlivet i Eidskog i januar. Dette etterforskes av Økokrim som illegal jakt. Dette dreier seg høyst sannsynlig om Busjøen-paret, som ble sporet sammen i Eidskog noen dager tidligere, mens det ikke er funnet spor etter de to ulvene i etterkant.»

– De to ulvene vi har undersøkt for Økokrim, var Busjøen-paret, bekrefter Flagstad.

Området har likevel ikke ligget helt øde det siste året.

En og annen ulv har streifet gjennom skogene der.

En tispe fra Disenå-reviret har markert revir. Kanskje møter tispa en streifer som er ute i samme ærend – på jakt etter en partner.

Mens naturen går sin gang, må ti menn møte i retten tiltalt for å jakt på to ulver.

De ti jegerne fra Eidskog skal møte i retten 28. april. Saken varer til 16. juni.

Da blir det fullt fokus på de to ulvene – og hva slags gener de egentlig bar på og hva som skjedde med dem.